Hverdagslykke på jobb:-)

Jeg er utrolig heldig som veldig ofte kan si at jeg har " verdens beste jobb". For de av dere som ikke vet det så er jeg utdannet førskolelærer og jobber som styrer/ daglig leder i en stor barnehage her på Jessheim. Ikke nok med at vi har supre lokaler med både idrettshall, dansesal og turnhall, men jeg har også helt fantastiske ansatte og for ikke snakke om ungene:-)

I barnehagen begynner det å bli veldig mange barn, og alle er helt spesielle på hver sin måte. Men nå er det jo slik med oss mennesker at det er noen som man får bedre kjemi med enn andre. Slik er det også med barn...........selv om man er like glad i de alle sammen.

Hos oss har jeg en helt spesiell venn, det er en liten gutt på ca 2,5 år. La oss kalle han.........Arnold ( dette er da ikke hans rette navn). Jeg har falt helt pladask for lille Arnold, det skjedde allerede fra dag 1 trur jeg:-) Han har et vinnende vesen som sjarmerer meg i senk, og når jeg møter han en grå og trist formiddag inne på avdelingen hvor han sier......." oj oj, så fin du er..." ja, da smelter man jo bare, og dagen er reddet uansett hvor kjip den hadde vært på morningen på grunn av klærne som ikke passet, unger som satt seg på bakbena, håret som nektet å samarbeide og en evig lang jakt etter husnøklene i det du oppdager at møtet begynner om 10 min........

Arnold er min lille reddende engel i jobbhverdagen, og jeg føler at forholdet er gjensidig:-) Jeg trur faktisk at han liker meg veldig godt ( litt selvskryt er vel lov......) for han vil alltid leke med meg når jeg kommer innom avdelingen.

Men i dag følte jeg meg ikke så særlig populær...........Lille Arnold skulle være min kontorassistent, dette er en oppgave som han syns er ganske gøy men aner ikke hva innebærer. Den meningen er vi vel egentlig to om, men det er alltid gøy å ha han på " besøk". I dag var det litt hektisk den siste timen på jobb, med en del ting som jeg måtte få unna før jeg tok helg, og da Arnold kom på "besøk" ble det ikke akkurat mindre å gjøre. Selv om han er verdens søteste gutt, så går skravla i ett og han roter litt mye innimellom:-) Men men.........aktiviser han, var første tanken min!

Arnold fikk sitte ved pulten min, fikk noen tegneark, en penn og en kalkulator - som selvsagt var veldig spennende. Han trykte på den, brukte den som telefon, fly og div andre ting som jeg ikke helt skjønte:-) Mine oppgaver ble helt glemt, da jeg ble sittende å observere og beundre dette lille vesnet, som har en fantasi og en tilstedeværelse som jeg bare misunner...........:-)

Arnold fikk oppmerksomheten min da han lurte på hva alle disse knappene var for noe? Jeg fortalte han at det blant annet var tall..1.2.3 osv. Da kom det kjapt........" og vet du hva, når jeg trykker på 3 så kommer det en bombe og smeller" var svaret jeg fikk. Jeg og min lille venn diskuterte så litt fram og tilbake, for alle vet jo at det ikke smeller når man trykker på 3:-) Men han var "bombesikker" og da jeg spurte om hva som skjer når det smeller kom svaret;

" Da løper jeg så fort jeg bare kan" sa han og viste meg løpeteknikken med sine nye blinkejoggesko. Men hva med meg.......spurte jeg..?

Løpende kom han tilbake og sa " ops.....synd for deg, og god helg og få deg blinkesko" sa han og løp sin vei da mor kom for å hente han............:-)

Ups.........jeg trykker nok ikke på 3 tallet før jeg finner blinkejoggesko i str 39:-)